Rosiner og tørket frukt til baby: sulfitt, sprøytemiddelrester og økologisk

Mattilsynets råd: tre år er grensen

Mattilsynet har to konkrete råd om tørket frukt til små barn:

«Barn under 3 år bør ikke spise tørkede aprikoser, ferskener og gule rosiner som inneholder sulfitt» [1]

«Barn under 3 år bør ikke spise for mye rosiner» [1]

De to rådene har ulik begrunnelse, og må ikke slås sammen.

Det første handler om sulfitt – et konserveringsmiddel som bevarer farge og holdbarhet i tørket frukt. Det er derfor de tørkede aprikosene er oransje og ikke brune, og rosinene lyse i stedet for mørke. Mattilsynet begrunner rådet med at små barn lett overskrider akseptabelt daglig inntak, og at høyt sulfittinntak kan påvirke sentralnervesystemet [1]. Økologisk tørket frukt er et alternativ, siden sulfitt ikke er tillatt i økologisk produksjon [1].

Det andre rådet – om ikke å spise for mye rosiner – handler om noe helt annet: muggiften okratoksin A [1]. Mattilsynet oppgir ingen tallgrense for hva «for mye» er.

Helsedirektoratet: vær forsiktig

Helsedirektoratets brosjyre til spedbarnsforeldre nevner rosiner i én setning:

«Unngå rismelk og riskaker, og vær forsiktig med kanel og rosiner.» [2]

Her står rosiner sammen med kanel – en kobling som gir mening når man vet at kanel inneholder kumarin, som Mattilsynet også har egne råd om. Se vår side om kanel.

Sprøytemiddelrester: derfor anbefaler vi økologiske rosiner

Dette er den delen av rosinsaken som har fått minst plass i foreldreveiledningene, og som etter vårt syn veier tyngst.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjorde i 2022 en risikovurdering av kombinasjonseffekter – såkalt cocktaileffekt – av plantevernmiddelrester i stikkprøver av importerte rosiner, druer og pærer og norske jordbær [6]. Prøvene var rutineprøver fra 2021.

Konklusjonen for rosiner og druer fra Tyrkia var at konsum av disse produktene kan utgjøre en helserisiko for barn [6]. For de øvrige prøvene – druer fra Spania, pærer fra Tyrkia og norske jordbær – fant VKM ingen tilsvarende helserisiko.

VKM tar tydelige forbehold, og de skal med:

«Konsum av mat inneholdende rester av flere pesticider som overskrider grenseverdier, medfører ikke nødvendigvis helseproblem» [6]

Sikkerhetsfaktorer er innbakt i beregningene, det er usikkerhet om hvordan de aktive stoffene virker sammen, og VKM beskriver selv konklusjonen som usikker på grunn av begrensninger i kunnskapsgrunnlaget [6].

Hvorfor akkurat rosiner? Rosiner er tørkede druer. Vann er fjernet, mens restene av plantevernmidler blir igjen – de konsentreres. Samtidig er små barn den gruppen som spiser mest i forhold til kroppsvekt, det samme prinsippet Mattilsynet bruker i arsen- og risrådene sine.

Hva økologisk faktisk endrer

Mattilsynet opplyser at det er få godkjente plantevernmidler i økologisk produksjon, og at alle påvisninger i økologiske produkter undersøkes for å avgjøre om det er regelverksbrudd [7]. Etaten oppgir også at overvåkingen viser en mye høyere risiko for overskridelser i vegetabilske produkter importert fra land utenfor EU/EØS enn i produkter dyrket i Norge eller EU/EØS [7]. Formuleringen «nulltoleranse», som vi tidligere brukte om økologiske produkter, har vi ikke funnet igjen på Mattilsynets nåværende sider.

Økologisk gir i tillegg en dokumentert fordel til: sulfitt er ikke tillatt i økologisk produksjon [1], så økologisk tørket frukt løser sulfittproblemet i samme slengen.

Vår anbefaling – og hva den bygger på

Vi anbefaler økologiske rosiner og druer til barn. Det er en redaksjonell anbefaling, ikke et myndighetskrav – verken Mattilsynet eller Helsedirektoratet har et råd om å velge økologisk. Anbefalingen bygger på tre ting som hver for seg er dokumentert:

1. VKMs konklusjon om at rosiner og druer fra Tyrkia kan utgjøre en helserisiko for barn [6]
2. Mattilsynets opplysning om at få plantevernmidler er tillatt i økologisk produksjon, og at alle påvisninger undersøkes som mulige regelverksbrudd [7]
3. At sulfitt ikke er tillatt i økologisk produksjon [1]

Nyere gjennomganger tyder på at bildet ikke har endret seg. Interesseorganisasjonen Økologisk Norge har gått gjennom Mattilsynets overvåkingsrapport for 2024 og oppgir at det ble påvist rester i 28 av 32 rosinprøver, at det til sammen ble funnet 153 ulike plantevernmidler, og at fem prøver lå over grenseverdi [8]. Vi gjengir dette med det forbeholdet at Økologisk Norge er en interesseorganisasjon for økologisk landbruk, og at vi ikke har kunnet kontrollere tallene mot fulltekstrapporten fra Mattilsynet.

Hvordan kjenne igjen sulfitt

Sulfitt skal deklareres i ingredienslisten. Se etter:

• Svoveldioksid eller sulfitt
• E220 til E228 – E220 er svoveldioksid, E221 natriumsulfitt, og så videre
• Formuleringen «inneholder sulfitter»

Sulfitt er dessuten et av allergenene som skal merkes særskilt i EU og Norge når innholdet er over en viss grense.

Praktisk kjennetegn: usvovlet tørket frukt er mørkere. Aprikoser uten sulfitt er brune, ikke lysoransje. Mørke rosiner er som regel ikke svovlet – det er de lyse, gule rosinene sulfittrådet peker på. Økologisk tørket frukt er sulfittfri, siden konserveringsmiddelet ikke er tillatt i økologisk produksjon [1].

Kvelningsfare

Rosiner nevnes ikke i de norske kvelningsrådene vi har funnet, men de faller inn under det generelle prinsippet i Helsedirektoratets brosjyre:

«Små og harde matbiter som druer, nøtter, peanøtter og biter av rå grønnsaker/frukt bør unngås, fordi de kan sette seg fast i luftveiene.» [2]

En rosin er en tørket drue, og druer er eksplisitt nevnt. NHI.no anbefaler at druer og kirsebærtomater deles i fire biter, og understreker at barn under tre år er særlig utsatt for kvelning [3].

Ærlig forbehold: ingen norsk kilde vi har funnet gir en oppdelingsinstruks for rosiner spesifikt, og ingen setter en alder for når hele rosiner blir trygge. Det generelle rådet er myke matbiter, at barnet sitter oppreist når det spiser, og at det ikke spiser i vogn eller bil [3].

Rå aprikoskjerner: ikke til noen

Et eget råd som er verdt å kjenne til, siden aprikoskjerner selges som «helsekost»:

«Rå aprikoskjerner kan gi cyanidforgiftning» [1]

Mattilsynet oppgir ingen aldersgrense her – rådet gjelder generelt.

Tørket frukt og tenner

Norske myndighetskilder gir ikke noe eget råd om tørket frukt og tannhelse, men den generelle kariologiske logikken er relevant. Helsedirektoratets tannhelseretningslinje legger vekt på hyppighet:

«unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker, fordi det øker kariesrisiko» [4]

Merk at sukker i hel frukt – også tørket – ikke regnes som «tilsatt eller fritt sukker» i Helsedirektoratets definisjon [5]. Rådet over gjelder altså strengt tatt tilsatt sukker. Vi trekker det likevel fram, fordi tørket frukt er klebrig og gjerne spises som småspising over tid.

Praktiske alternativer

Innenfor rådene, for barn under tre år:

• Fersk frukt og bær – Helsedirektoratet anbefaler eksplisitt frisk frukt og bær framfor bearbeidede former [2]
• Usvovlet tørket frukt – mørke rosiner og brune aprikoser, i små mengder
• Most eller findelt – hvis tørket frukt brukes i grøt eller bakst, bløtlegges og moses den gjerne
• Ikke som fast snacks – småspising av klebrig frukt gjennom dagen er det uheldige mønsteret

Ofte stilte spørsmål

Kan baby spise rosiner?

Mattilsynet anbefaler at barn under tre år ikke spiser for mye rosiner, og fraråder gule rosiner med sulfitt til denne aldersgruppen [1]. Helsedirektoratet ber deg være forsiktig med rosiner i spedbarnskosten [2]. Det er altså ikke et forbud, men et tydelig «vær varsom» – og vi anbefaler at rosinene er økologiske.

Må rosiner til barn være økologiske?

Ingen norsk myndighet krever det. Men VKM konkluderte i 2022 med at rosiner og druer fra Tyrkia kan utgjøre en helserisiko for barn på grunn av kombinasjonen av plantevernmiddelrester [6], og i økologisk produksjon er få plantevernmidler tillatt, slik at alle påvisninger undersøkes som mulige regelverksbrudd [7]. Økologisk tørket frukt er dessuten fri for sulfitt [1]. Vår anbefaling er derfor økologisk – tydelig merket som en redaksjonell anbefaling, ikke et myndighetsråd.

Gjelder dette ferske druer også?

VKMs vurdering omfattet både rosiner og druer fra Tyrkia [6]. For druer fra Spania fant VKM ingen tilsvarende helserisiko. Se også vår side om bær og jordbær, der druer omtales som kvelningsfare.

Hvorfor er gule rosiner et problem, men ikke mørke?

Gule og lyse rosiner er ofte behandlet med sulfitt for å bevare fargen. Mattilsynets råd gjelder tørket frukt «som inneholder sulfitt» [1]. Mørke rosiner er som regel ikke svovlet – sjekk ingredienslisten. Merk at rosinrådet om «for mye» gjelder uansett farge, siden det handler om okratoksin A.

Hvor mye rosiner er «for mye»?

Mattilsynet oppgir ingen tallgrense [1]. Rådet er begrunnet med muggiften okratoksin A, ikke med sulfitt. Vi har ikke funnet noen norsk kilde som tallfester mengden, og lar derfor spørsmålet stå ubesvart framfor å gjette.

Er tørket frukt sukkerbombe?

Sukker i hel frukt, også tørket, regnes ikke som tilsatt eller fritt sukker i Helsedirektoratets definisjon [5]. Tørket frukt er likevel konsentrert og klebrig, og de generelle tannhelserådene handler om hyppighet av søt mat [4].

Kan tørket frukt sette seg fast i halsen?

Norske kilder omtaler ikke rosiner spesifikt, men druer er eksplisitt nevnt som kvelningsfare [2], og barn under tre år er særlig utsatt [3]. Del opp større biter, og la barnet sitte oppreist når det spiser.

Kan baby få aprikoser?

Tørkede aprikoser med sulfitt frarådes til barn under tre år [1]. Usvovlede (brune) tørkede aprikoser er ikke omfattet av dette rådet. Ferske aprikoser er ikke nevnt i noen advarsel.

Hva med aprikoskjerner?

Rå aprikoskjerner kan gi cyanidforgiftning og skal ikke spises [1]. Dette gjelder alle aldre, ikke bare barn.

Kilder

1. Mattilsynet. Barn og unge. mattilsynet.no
2. Helsedirektoratet. Mat og måltider for spedbarn (IS-2553, utgitt 2016, revidert 2022). helsedirektoratet.no
3. NHI.no. Barn kan kveles av mat. nhi.no
4. Helsedirektoratet. Tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år. helsedirektoratet.no
5. Helsedirektoratet. Referanseverdier for energi og næringsstoffer – energigivende næringsstoffer. helsedirektoratet.no
6. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Risikovurdering av kombinasjonseffekter av plantevernmiddelrester i stikkprøver fra importerte rosiner, druer, pærer og norske jordbær. Publisert 24. juni 2022, basert på rutineprøver fra 2021. Omtalt av Mattilsynet i Kombinasjonseffekter av plantevernmiddelrester i mat. vkm.no
7. Mattilsynet. Mattilsynets kontroll av plantevernmiddelrestar i mat. Publisert 25. juni 2026. Den tidligere siden «Overvaking av plantevernmiddelrestar i frukt og grønsaker» er fjernet (404). mattilsynet.no
8. Økologisk Norge. Rosiner er stadig en gift-versting. 2025. Interesseorganisasjon; gjengir tall fra Mattilsynets overvåkingsrapport for 2024. okologisknorge.no

Sist oppdatert: 17. oktober 2026

Disclaimer: Innholdet er basert på anbefalinger fra norske helsemyndigheter, men erstatter ikke individuelle råd fra helsestasjon, fastlege eller annet helsepersonell.