Sukker til baby: hva Helsedirektoratet faktisk anbefaler

Anbefalingen: bør unngås under to år

Helsedirektoratets referanseverdier for energi og næringsstoffer oppgir tilsatt og fritt sukker med anbefalingen «Bør unngås» for både aldersgruppen 6–11 måneder og 12–23 måneder [1].

Fra to års alder gjelder befolkningsrådet:

«Inntaket av tilsatt og fritt sukker bør være under 10 E%, og helst lavere.» [1]

En presisering det er verdt å være nøyaktig på: kapittelet om karbohydrater i spedbarnsernærings-retningslinjen bruker en eldre formulering – at tilsatt sukker ikke bør utgjøre mer enn 10 prosent av energitilførselen [2]. Referanseverdiene er nyere og strengere. Der kildene spriker, er det den nyeste som gjelder.

Hva er «fritt sukker»?

Definisjonen er bredere enn mange tror, og det er her honning og juice kommer inn:

• Tilsatt sukker: raffinerte sukkerarter som sukrose, fruktose, glukose og stivelseshydrolysat, brukt i ren form eller som ingrediens [1]
• Fritt sukker: tilsatt sukker pluss sukkerarter som naturlig forekommer i honning, sirup, fruktjuice og fruktjuicekonsentrat [1]
• Ikke inkludert: sukker som forekommer naturlig i melkeprodukter, og sukker i hel frukt og bær

Det betyr at «uten tilsatt sukker, søtet med eplejuicekonsentrat» ikke løser problemet – juicekonsentrat er fritt sukker.

Honning skal uansett unngås første leveår, av en helt annen grunn:

«I første leveår bør man unngå all bruk av honning på grunn av faren for den farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.» [3]

Drikke første leveår: bare melk og vann

Helsenorge er usedvanlig kategorisk her – legg merke til at formuleringen er «skal», ikke «bør»:

«Som drikke første leveår skal barnet kun få morsmelk/morsmelkerstatning og vann.» [4]

«Barn under ett år skal ikke ha kumelk, plantedrikker, juice, saft, brus, te.» [4]

To presiseringer: rådet gjelder drikke. Små mengder kumelk i matlaging, og yoghurt, er noe annet – det kan gis fra omkring 10 måneders alder [10]. Og vann introduseres når barnet begynner med annen mat: et fullammet barn trenger ikke ekstra vann, heller ikke i varmt vær [4].

Etter ettårsdagen er ikke alt fritt fram. Helsenorge skriver om barn mellom 2 og 5 år:

«Barnet bør ikke få sukker- eller syreholdig drikke som saft, brus eller nektar. Sukkerholdige drikker øker risikoen for overvekt, hull i tennene (karies) og syreskader på tennene, spesielt hos barn.» [5]

Juice

Helsedirektoratets kostråd til befolkningen gir en tallgrense, men den gjelder ikke spedbarn:

«Inntil et halvt glass juice (1 dl) kan inngå som én porsjon dersom juicen er laget av 100 prosent frukt, bær eller grønnsaker. (...) Juice bør ikke drikkes utenom måltidene. Et høyt inntak av juice bør unngås. Inntaket av juice hos barn bør begrenses.» [6]

For barn under ett år gjelder det strengere rådet over: ingenting annet enn melk og vann. For barn mellom ett og to år er juice per definisjon fritt sukker, som «bør unngås». Vi har ikke funnet noen egen desilitergrense for juice til denne aldersgruppen – det finnes rett og slett ikke i kildene.

Søtstoff: ikke under tre år

Dette rådet overses ofte, fordi «uten sukker» høres ut som det trygge valget:

«Barn under tre år bør ikke ha produkter med søtstoff.» [7]

Helsedirektoratet presiserer hvor søtstoff finnes: «noen typer pastiller, tyggegummi, godteri, is, syltetøy, yoghurter og andre meieriprodukter» [7]. Det gjør at både søtede og kunstig søtede barneyoghurter faller utenfor for de minste.

Søtt pålegg, klemmeposer og snacks

Brosjyren er konkret:

«Barnet har ikke behov for søtt pålegg som for eksempel syltetøy og sjokoladepålegg.» [3]

«Unngå søt og fet mat, som kaker, kjeks, is, snacks og søt drikke.» [3]

«Saft, kjeks og andre søte saker har lite næringsstoffer, og kan ødelegge barnets appetitt på sunn mat.» [3]

Om klemmeposer gir Helsedirektoratet to separate begrunnelser:

«Gi heller frisk frukt og bær enn frukt og bær i klemmeposer eller som juice.» [3]

«Klemmeposer med søtt innhold kan være skadelig for tennene.» [3]

I tillegg peker brosjyren på at posemat ikke fremmer spisemotorisk utvikling, fordi barnet suger i seg maten framfor å tygge [3].

Når «uten tilsatt sukker» ikke betyr lite sukker

Merkingen «uten tilsatt sukker» er regulert og som regel teknisk riktig, men den sier ikke hvor mye sukker produktet inneholder. Forbrukerrådet vurderte i 2025 43 produkter for spedbarn og småbarn fra norske dagligvarekjeder og fant to mekanismer foreldre bør kjenne [11]:

• Konsentrert frukt. En fruktpuré som er kokt inn og most, har samme sukker som frukten, men sukkeret er frigjort fra cellestrukturen og konsentrert. Produktet kan ha over 10 gram sukker per 100 gram og likevel være merket «uten tilsatt sukker», fordi ingenting er tilsatt.
• Nedbrutt stivelse (maltose). I noen grøtpulver er hvetemelet delvis spaltet slik at stivelsen blir til maltose, et sukker. Forbrukerrådets laboratorieanalyse fant 2,18–7,75 gram maltose per 100 gram pulver i grøter fra én produsent, mot 0,63–0,67 gram hos en annen; i ferdig utblandet grøt blir tallene lavere (0,53–1,82 mot 0,14–0,15), og produsenten med mest maltose merket alle sine grøter «uten tilsatt sukker». Forbrukerrådet mener påstanden ikke bør være tillatt på slike produkter, og ber myndighetene om en definisjon av fritt sukker som også omfatter sukker fra bearbeidet frukt og grønnsaker, og om å vurdere regelverket for merkingen «uten tilsatt sukker» [11].

Det praktiske rådet er enkelt: se på «hvorav sukkerarter» per 100 gram på baksiden, ikke på forsiden. For barn under to år er anbefalingen null fritt og tilsatt sukker [1], og da er det tallet bak som teller. Se også artikkelen om klemmeposer.

Tenner: hyppighet betyr mer enn mengde

Den kariologiske logikken i norske råd er at hvor ofte barnet får sukker betyr mer enn totalmengden. Helsedirektoratets tannhelseretningslinje anbefaler å «unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker, fordi det øker kariesrisiko» og «unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke» [8].

Helsenorge gir konkrete råd om tannstell:

• Start tannpuss når den første tannen bryter fram, morgen og kveld [9]
• Fluortannkrem før 1 år: «en knapt synlig mengde (0,1 ml)» [9]
• Ved 1 år: mengde tilsvarende «barnets lillefingernegl» [9]
• Fra 3 år: «ertstor (0,25 ml) mengde tannkrem» [9]
• Foreldre bør hjelpe til barnet er om lag ti år [9]

Og et råd som er lett å overse:

«Dersom barnet drikker av flaske om natta, bruk rent vann. Ikke gi drikke som inneholder sukker.» [9]

Ofte stilte spørsmål

Kan baby få smakebiter av kake i bursdager?

Norske råd sier at tilsatt og fritt sukker bør unngås for barn under to år [1], og at søt mat som kaker og kjeks bør unngås [3]. Rådene er formulert som generelle anbefalinger, ikke som forbud mot enkelthendelser – men de gir ikke grunnlag for å si at det er anbefalt.

Er honning bedre enn sukker for baby?

Nei, på to måter. Honning regnes som fritt sukker i den norske definisjonen [1], og skal uansett unngås helt første leveår på grunn av risiko for spedbarnsbotulisme [3].

Hva med frukt – er ikke det også sukker?

Sukker i hel frukt og bær regnes ikke som fritt sukker [1]. Helsedirektoratet anbefaler tvert imot frisk frukt og bær, og nevner blant annet jordbær og solbær som C-vitaminkilder som øker jernopptaket i måltidet [3]. Juice og klemmeposer er en annen sak – der er sukkeret frigjort fra fruktstrukturen.

Når kan barnet få saft eller brus?

Barn under ett år skal ikke ha annet enn morsmelk, morsmelkerstatning og vann [3]. Helsenorge fraråder sukker- og syreholdig drikke også for barn mellom to og fem år [5].

Kan jeg søte grøten med banan eller eplemos?

Det finnes ingen norsk anbefaling mot å bruke frukt i grøt, og hel frukt regnes ikke som fritt sukker [1]. Vær oppmerksom på at eplemos og annen most frukt fortsatt er frukt i oppløst form – det er juicen og konsentratet som defineres som fritt sukker.

Hvor mye sukker er greit for en ettåring?

Anbefalingen for barn under to år er at tilsatt og fritt sukker bør unngås [1]. Det er ingen tallgrense å styre etter for denne aldersgruppen – anbefalingen er null, ikke et tak.

Er «uten tilsatt sukker» trygt å velge?

Ikke automatisk. Produktet kan være søtet med fruktjuicekonsentrat, som regnes som fritt sukker [1], eller med søtstoff, som ikke anbefales til barn under tre år [7]. Les ingredienslisten, ikke bare forsiden.

Kilder

1. Helsedirektoratet. Referanseverdier for energi og næringsstoffer – energigivende næringsstoffer. helsedirektoratet.no
2. Helsedirektoratet. Karbohydrater bør gi 45–60 prosent av energien for barn i alderen 6–11 måneder. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. helsedirektoratet.no
3. Helsedirektoratet. Mat og måltider for spedbarn (IS-2553, utgitt 2016, revidert 2022). helsedirektoratet.no
4. Helsenorge. Mat og drikke første leveår. helsenorge.no
5. Helsenorge. Kosthold for barn mellom 2 og 5 år. helsenorge.no
6. Helsedirektoratet. Kostråd for befolkningen. helsedirektoratet.no
7. Helsedirektoratet. Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses. helsedirektoratet.no
8. Helsedirektoratet. Tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år. helsedirektoratet.no
9. Helsenorge. Tannstell hos barn. helsenorge.no
10. Helsedirektoratet. Spedbarnsernæring – nasjonal faglig retningslinje. Fulltekst via Helsebiblioteket. helsebiblioteket.no
11. Forbrukerrådet. Vet vi hva de minste spiser? Markedets etterlevelse av WHOs krav til næringsinnhold og promotering av mat til spedbarn og småbarn. April 2025. forbrukerradet.no

Sist oppdatert: 17. oktober 2026

Disclaimer: Innholdet er basert på anbefalinger fra norske helsemyndigheter, men erstatter ikke individuelle råd fra helsestasjon, fastlege, tannhelsetjenesten eller annet helsepersonell.