Klemmeposer til baby: sukker, tekstur og hva myndighetene faktisk sier

Hva en klemmepose egentlig er

En klemmepose er en myk pose med skrukork og tut, fylt med most frukt, grønnsaker, korn eller yoghurt. Formatet har tatt over en stor del av babymathylla: i den britiske studien fra 2026 var 60 prosent av all våt babymat i butikk levert i klemmeposer [1]. I Forbrukerrådets norske kartlegging fra 2025 var 15 av 43 undersøkte produkter poser med tut [2].

Det er tre ting som skiller en klemmepose fra samme puré i et glass: barnet kan suge innholdet rett fra tuten, innholdet må være tynt nok til å gå gjennom tuten, og frukten er ofte presset så hardt at sukkeret er frigjort fra cellestrukturen. Alle tre har betydning for hvordan posene vurderes.

Forskningen fra 2026: mer som drikke enn mat

Forskere ved University of Glasgow gikk gjennom all våt babymat i seks store supermarkeder høsten 2024, i alt 298 produkter fra 16 produsenter. Resultatene ble publisert i Archives of Disease in Childhood i august 2026 [1]:

• 178 av 298 produkter (60 %) var klemmeposer. Alle posene var merket for barn under 12 måneder, og to tredjedeler var rettet mot barn på 6 måneder eller yngre.
• 61 % av posene hadde mer sukker enn morsmelk. Blant annen babymat gjaldt det 8 %.
• 49 % av posene ble klassifisert som flytende etter en standardisert konsistensmetode (IDDSI). Blant annen babymat var det 7 %. Bare 10 % av posene var myk mat, mot 77 % av de andre produktene.
• Posene hadde oftere lavere proteininnhold enn morsmelk enn annen babymat hadde.
• Bare 14 poser (8,5 %) oppfylte alle kriteriene forskerne satte for tilleggskost. 29 % oppfylte ingen av dem.

Forskernes konklusjon er at mange klemmeposer har konsistens og sammensetning som søte drikker, og de foreslår at myndighetene vurderer om posene bør klassifiseres som drikke i stedet for mat [1].

Studien har begrensninger som er verdt å kjenne: den bygger på næringsdeklarasjoner, ikke egne analyser, den sier ingenting om hvor mye barn faktisk spiser av posene, og utvalget er fra ett britisk byområde. Men sortimentet i Norge består i stor grad av de samme internasjonale merkene, og Forbrukerrådets norske funn peker i samme retning.

Norske tester: Forbrukerrådet 2020 og 2025

2020: Forbrukerrådet testet 34 fruktposer fra norske dagligvarebutikker. Gjennomsnittlig sukkerinnhold var 10,9 gram per 100 gram, og i snitt kom 70 prosent av energien fra sukker. 31 av 34 poser ga mer enn én teskje sukker (ca. 6 g), og 9 av 34 ga mer enn to teskjeer. Posen med mest hadde 22 gram sukker i en pose på 120 gram. Alle 34 lå over WHO Europas terskel på 30 prosent av energien fra sukker, og ville fått merkingen «høyt sukkerinnhold» etter WHOs modell. Fem produkter var merket «fra 4 måneder» [3].

2025: Forbrukerrådet vurderte 43 produkter for spedbarn og småbarn fra Coop Extra, Kiwi og Rema 1000 mot WHO Europas nærings- og markedsføringsmodell (NPPM). 20 av 43 oppfylte ikke minst ett nærings- eller ingredienskriterium. 38 av 43 hadde påstander eller produktnavn Forbrukerrådet mener er upassende eller villedende. Av de 15 klemmeposene oppga bare 6 at innholdet skal serveres med skje. Fire produkter var merket for bruk fra 4 måneder. Av 30 puréer hadde bare tre en øvre aldersgrense, og de var satt for høyt [2].

Forbrukerrådet pekte også på et merkeproblem som gjelder mer enn klemmeposer: produkter kan være merket «uten tilsatt sukker» selv om de er sukkerrike, fordi sukkeret kommer fra konsentrert frukt eller fra nedbrutt stivelse (maltose) i kornet [2]. Mattilsynet har i samme sammenheng sagt at en pose med hundre prosent frukt og uten tilsatt sukker likevel kan være sukkerrik, fordi for eksempel kokt pærepuré konsentrerer fruktsukkeret, og at Norge lenge har arbeidet for obligatorisk merking av tilsatt sukker uten å få internasjonalt gjennomslag [8].

Hva norske myndigheter sier

Det finnes faktisk et direkte råd, selv om det er lett å overse. Helsedirektoratets foreldrehefte Mat og måltider for spedbarn (IS-2553, revidert 2022) skriver på side 29 [10]:

«Ferdiglaget barnemat i såkalt klemmepose kan være en praktisk løsning på reise og en variasjon til hverdagsmaten, men klemmeposer bør ikke erstatte vanlig mat ofte. Posematen bidrar ikke til spisemotorisk utvikling fordi barnet suger i seg maten og ikke tygger. Barnet får heller ikke opplevelse av matens lukt, utseende og farge. I tillegg kan barnet få i seg unødig mye energi (kalorier) på kort tid og dette kan bidra til overvekt.»

Og i samme hefte: «Klemmeposer med søtt innhold kan være skadelig for tennene» (s. 29) og «Gi heller frisk frukt og bær enn frukt og bær i klemmeposer eller som juice» (s. 36) [10].

Det er altså ikke slik at norske myndigheter er tause. Heftet sier det Glasgow-studien og Forbrukerrådet dokumenterer med tall: praktisk som unntak, ikke som vane. Den nettbaserte Helsenorge-siden om mat det første leveåret nevner ikke klemmeposer [6], så mange foreldre har aldri sett rådet. I tillegg finnes generelle råd som får direkte konsekvenser for hvordan posene bør brukes:

Sukker. Helsedirektoratets referanseverdier sier at tilsatt og fritt sukker «bør unngås» for barn under to år [5]. Fruktjuice og juicekonsentrat regnes som fritt sukker. Hel frukt gjør det ikke, men WHO Europa påpeker at kraftig mosing frigjør sukkeret fra frukten og gir det mange av de samme egenskapene som fritt sukker [4]. En puré er derfor ikke det samme som en bit frukt, selv om ingredienslisten er identisk.

Drikke. Barn under ett år skal bare drikke morsmelk eller morsmelkerstatning og vann, ikke juice eller saft [6]. Når en britisk studie finner at halvparten av posene er flytende [1], er det et argument for å behandle dem som drikke også når man vurderer dem mot norske råd. Helsenorge fraråder dessuten kopper med tut som barnet må suge av fra 6 måneders alder, og anbefaler åpen kopp eller kopp som væsken renner lett ut av [6].

Spiseutvikling. Helsenorge anbefaler myke matbiter, at barnet får bruke alle sansene under måltidet, og at målet er at barnet lærer å spise selv [6]. Heftet sier rett ut at posemat ikke bidrar til spisemotorisk utvikling [10], og Helsedirektoratet gjentok det samme til NRK [8].

Tannhelse. Heftet sier at klemmeposer med søtt innhold kan være skadelig for tennene [10], og Helsenorge advarer generelt mot hyppig småspising og stadig nipping til søte drikker, fordi tennene da utsettes for sukker flere ganger om dagen [7]. En pose som barnet går rundt og suger på over tid, er akkurat den typen eksponering rådet handler om.

Alder. Norske råd er at fast føde introduseres ved 6 måneder, tidligst ved 4 måneder dersom barnet trenger mer mat [6]. WHOs modell for babymat setter 6 måneder som nedre aldersgrense på all merking [4]. Poser merket «fra 4 måneder» er dermed i strid med WHOs modell, og Forbrukerrådet har bedt produsentene endre merkingen [2][3].

Revisjon av de norske rådene pågår

Helsedirektoratet reviderer den nasjonale retningslinjen for spedbarnsernæring. Retningslinjen utvides fra 0–12 måneder til å gjelde fra fødsel til to år, og revisjonen bygger på de nordiske næringsstoffanbefalingene fra 2023, som er grunnlaget for rådet om null fritt og tilsatt sukker under to år [9]. Per oktober 2026 er ingen del av den reviderte retningslinjen publisert. Vi oppdaterer denne artikkelen når nye råd foreligger.

Slik bruker du klemmeposer fornuftig

Punkt 5 står i Helsedirektoratets hefte [10]. Punkt 1 og 2 følger av heftets begrunnelse (barnet bør tygge, ikke suge) og av at heftet først omtaler klemmeposer i kapittelet «Fra 6 måneder» [10], men heftet sier ikke «skje» eller «ikke før 6 måneder» med rene ord. Resten er redaksjonelle anbefalinger utledet av rådene over:

1. Klem innholdet i en skål og gi det med skje. Da blir posen det samme som et glass puré. Barnet ser og lukter maten, og tuten går ikke rett i munnen.
2. Ikke før 6 måneder. Uansett hva posen sier.
3. Les «sukkerarter» per 100 g på baksiden. Over 10 g per 100 g er typisk for rene fruktposer. Velg poser der grønnsak står først i ingredienslisten, og unngå poser med juicekonsentrat.
4. Ikke som drikke. En pose barnet suger på i vogna over en halvtime, er en søt drikke for tennene og en søt vane for smaken.
5. Unntak, ikke rutine. Helsedirektoratet sier det selv: praktisk på reise og som variasjon, men ikke som erstatning for vanlig mat ofte [10]. Som daglig lunsj fortrenger posen mat med mer tyggemotstand, mer protein og mer jern, og heftet peker på at barnet kan få i seg mye energi på kort tid [10].
6. Hjemmelaget puré i gjenbrukspose har samme konsistensproblem, men du styrer sukkeret selv, og du kan lage den grovere.

Hva du kan gi i stedet

Det klemmeposen typisk erstatter, er et måltid eller et mellommåltid. Myke biter av kokt grønnsak, banan i skiver, brødbit med smør, eggerøre, avokado i båter eller grøt med skje gir barnet det posen ikke gir: noe å tygge på, noe å holde i, og mindre sukker per måltid [6]. Se guiden til baby-led weaning og alderssidene for konkrete forslag.

Ofte stilte spørsmål

Er klemmeposer sunt for baby?

Innholdet er ofte helt greit, men formatet er problemet. Helsedirektoratet sier at klemmeposer kan være praktisk på reise, men ikke bør erstatte vanlig mat ofte [10]. Forskning fra 2026 viser at de fleste poser har mer sukker enn morsmelk og er så tynne at de ligner drikke [1]. Gitt med skje og en gang iblant er det uproblematisk. Som daglig måltid, sugd rett fra tuten, bryter det med norske råd om sukker, drikke, tenner og spiseutvikling [5][6][7][10].

Kan baby på 4 måneder få klemmepose?

Norske råd er fast føde fra 6 måneder, tidligst 4 måneder dersom barnet trenger mer mat, og da med skje [6]. WHOs modell setter 6 måneder som nedre grense på all babymat [4]. Poser merket «fra 4 måneder» bør ikke leses som en anbefaling.

Hvor mye sukker er det i en klemmepose?

I Forbrukerrådets test av 34 norske fruktposer var snittet 10,9 g per 100 g, og 31 av 34 ga mer enn én teskje sukker per pose. I snitt kom 70 prosent av energien fra sukker [3]. Grønnsaksbaserte poser ligger som regel lavere. Sjekk «hvorav sukkerarter» på baksiden.

Kan baby suge direkte fra posen?

Ingen norsk myndighet forbyr det, men Helsedirektoratets hefte sier at posemat ikke bidrar til spisemotorisk utvikling fordi barnet suger i stedet for å tygge [10], og Helsenorge fraråder tutekopper som må suges på fra 6 måneder [6]. Vår anbefaling er skje.

Er «uten tilsatt sukker» på klemmeposer til å stole på?

Påstanden er som regel teknisk riktig, men sier lite. Sukkeret kommer fra konsentrert frukt, juicekonsentrat eller nedbrutt stivelse, og posen kan likevel ha over 10 g sukker per 100 g [2][8]. Forbrukerrådet mener påstanden ikke burde være tillatt på sukkerrike barneprodukter [2].

Hvor ofte kan barnet få klemmepose?

Det finnes ingen tallgrense, men Helsedirektoratet sier «ikke erstatte vanlig mat ofte» og peker på reise og variasjon som bruksområdet [10]. Vår redaksjonelle tolkning: unntak, på farten, når alternativet er ingenting. Ikke som fast innslag i dagsmenyen.

Er klemmeposer dårlig for tennene?

Helsedirektoratet skriver at klemmeposer med søtt innhold kan være skadelig for tennene [10]. Hyppig eksponering for sukker er det som gir hull, ikke mengden i seg selv [7]. En pose som sippes over lang tid gir tennene mange små sukkerdoser. Spist raskt med skje til et måltid er risikoen en helt annen.

Hvilke klemmeposer er best?

Vi anbefaler ikke merker. Se etter grønnsak først i ingredienslisten, lavest mulig «sukkerarter» per 100 g, ingen juice eller juicekonsentrat, ingen «fra 4 måneder»-merking, og helst produkter med én eller få ingredienser slik at barnet lærer rene smaker.

Kilder

1. Garcia AJ, Brand-Williamson J, Osagie R, Tayeh N, Sufyan DL, Chuntratip P, Sibson V, Wright C. Texture and nutrient content of commercial baby foods supplied in spouted pouches, compared to other packaging. Archives of Disease in Childhood, publisert 25. august 2026. doi:10.1136/archdischild-2026-330535. eprints.gla.ac.uk
2. Forbrukerrådet. Vet vi hva de minste spiser? Markedets etterlevelse av WHOs krav til næringsinnhold og promotering av mat til spedbarn og småbarn. April 2025. forbrukerradet.no
3. Forbrukerrådet. Barnematrapport: sukker i fruktposer og fruktgodteri til barn. 12. juni 2020. forbrukerradet.no
4. WHO Regional Office for Europe. Nutrient and promotion profile model: supporting appropriate promotion of food products for infants and young children 6–36 months in the WHO European Region. 21. november 2022. who.int
5. Helsedirektoratet. Referanseverdier for energi og næringsstoffer – energigivende næringsstoffer. helsedirektoratet.no
6. Helsenorge. Mat og drikke første leveår. Sist oppdatert 10. desember 2024. helsenorge.no
7. Helsenorge. Tannstell hos barn. Sist oppdatert 6. mars 2024. helsenorge.no
8. NRK Rogaland. Mattilsynet vil se på merkingen av klemmeposene. 20. juni 2020. Uttalelser fra Helsedirektoratet (Henriette Øien) og Mattilsynet (Nina Lødrup). nrk.no
9. Helsedirektoratet. Revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. helsedirektoratet.no
10. Helsedirektoratet. Mat og måltider for spedbarn (IS-2553, utgitt 2016, revidert 2022), s. 29 og 36. helsedirektoratet.no · PDF, bokmål

Sist oppdatert: 17. oktober 2026

Disclaimer: Innholdet er basert på anbefalinger fra norske helsemyndigheter og fagfellevurdert forskning, men erstatter ikke individuelle råd fra helsestasjon, fastlege, tannhelsetjenesten eller annet helsepersonell.