Tungmetaller i babymat: arsen, kadmium, bly og kvikksølv – hvor de kommer fra, og hva du faktisk kan gjøre

Denne siden samler trådene. De enkelte matvarene har egne, grundigere artikler: ris og riskaker, lever og leverpostei, fisk, skalldyr og reker og nitratrike grønnsaker.

Hvorfor barn er mer utsatt

Mattilsynets begrunnelse er enkel og gjelder alle tungmetallene: spedbarn og småbarn spiser mer i forhold til kroppsvekten sin enn voksne, og kan derfor få høyere eksponering og økt helserisiko dersom de for eksempel drikker risdrikk hver dag eller spiser riskaker [1]. I tillegg spiser små barn ofte et smalt utvalg matvarer, slik at én kilde kan dominere. Folkehelseinstituttet påpeker at barn lettere overskrider tolerabelt inntak av kadmium i forhold til kroppsvekt, men at de ikke er spesielt utsatt for nyreskade, fordi den krever mange års opphopning [2].

De fire metallene, kort

Uorganisk arsen

Finnes i jord og grunnvann, og tas spesielt lett opp av risplanten. Det er derfor ris, risgrøt, riskaker og risdrikk er de matvarene norske myndigheter advarer mot til barn [1]. Arsen i fisk og sjømat er derimot stort sett i organisk form, som regnes som lite giftig. EFSA oppdaterte risikovurderingen i januar 2024 og konkluderte med at eksponeringen for uorganisk arsen gjennom mat «gir grunn til helsebekymring», med et nytt referansepunkt på 0,06 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag [3]. Det er grunnen til at rådene om ris til barn ikke er blitt mildere.

Kadmium

Kommer fra jord og gjødsel og havner i korn, rotgrønnsaker, poteter og grønnsaker. Nivåene i disse er moderate, men fordi vi spiser så mye av dem, er de hovedkilden for befolkningen. De høyeste nivåene finnes i innmat (lever, nyre), brun krabbemat, solsikkekjerner og kakao [2]. Kadmium hoper seg opp i nyrene med en halveringstid på 10–30 år. Tolerabelt ukentlig inntak er 2,5 mikrogram per kilo kroppsvekt, og inntaket i Europa ligger i samme størrelsesorden som grensen, så EFSA mener eksponeringen bør ned [2][4]. Dette er bakgrunnen for Mattilsynets råd om at barn under 10 år ikke bør spise lever som middagsmat, og at barn ikke skal ha brun krabbemat [5][6].

Bly

Det finnes ingen trygg nedre grense for bly, og EFSA pekte allerede i 2010 på mulig påvirkning av nevrologisk utvikling hos fostre, spedbarn og barn [4]. Den gode nyheten er at eksponeringen faller: den franske totalkostundersøkelsen fra 2026 fant 27–41 prosent lavere blyeksponering hos barn enn i forrige runde, noe ANSES tilskriver forbudene mot blyholdig bensin, vannrør og maling [7]. Hovedkildene i dag er brød og andre hveteprodukter, drikkevann og grønnsaker [7].

Kvikksølv

Metylkvikksølv kommer nesten utelukkende fra fisk, mest fra store rovfisk som tunfisk, stor kveite og gjedde. EFSA bekreftet i juni 2026 at tolerabelt ukentlig inntak på 1,3 mikrogram per kilo kroppsvekt fortsatt gjelder [4]. Mattilsynet har egne råd om hvilke fiskeslag barn og gravide bør begrense, se fiskeartikkelen. Den franske undersøkelsen fant at kvikksølvnivåene i fisk er uendret, og ANSES anbefaler likevel to fiskemåltider i uka, hvorav ett med fet fisk, med variasjon i art og opprinnelse [7].

Hva 2026-undersøkelsene fant

Frankrike, ANSES EAT3 (februar 2026). Den tredje franske totalkostundersøkelsen analyserte over 700 matprøver tilberedt slik folk faktisk spiser dem, og koblet dem til kostholdsdata. Konklusjonen for akrylamid, kadmium, bly, aluminium og metylkvikksølv er at eksponeringen fortsatt er for høy for hele eller deler av befolkningen. Brød og andre hveteprodukter, pasta, bakverk og kjeks bidrar mest til aluminium, kadmium og bly; poteter og grønnsaker bidrar også, og skalldyr for dem som spiser det ofte [7]. ANSES understreker at grønnsaker likevel skal spises, fordi næringsgevinsten er klar.

Sverige, Riksmaten-undersøkelsen blant småbarn (publisert september 2026). En studie i Journal of Exposure Science & Environmental Epidemiology brukte den nasjonale svenske kostundersøkelsen blant 593 barn på 1,5 og 4 år, med kostregistrering og blod- og urinprøver. Nivåene av tungmetaller var generelt lave, men varierte mye. Uorganisk arsen var svakt koblet til grønnsaker, kvikksølv til sjømat, blant annet hermetisk tunfisk, og kadmium til plantebaserte melke- og kjøtterstatninger, nøtter og frø, tydeligst hos de yngste. Omtrent halvparten av barna så ut til å ha lavere selenstatus enn ønskelig, og det var barna som spiste mest sjømat, grønnsaker og frukt som hadde best selenstatus. Fluorid i urin fulgte i stor grad drikkevannet: barn som drakk brønnvann lå høyere enn barn med offentlig vann, særlig fireåringene, og barna i Uppsala-området, der det offentlige vannet naturlig inneholder mye fluorid, lå høyest. Forskerne gir ingen kostråd i artikkelen. De peker på at sjømat og grønnsaker hang sammen med bedre selenstatus, og etterlyser flere undersøkelser av metallinnholdet i enkeltmatvarer, særlig plantebaserte melke- og kjøtterstatninger og grønnsaker [8]. Studien er en tverrsnittsstudie og viser sammenhenger, ikke årsak.

Svensk og norsk kosthold for småbarn ligner hverandre, og den svenske studien er trolig det nærmeste vi kommer norske data på barnenivå. Vi har ikke funnet en tilsvarende norsk undersøkelse av tungmetaller hos småbarn med biologiske prøver.

Sverige, analyse av velling, grøt og morsmelkerstatning (Food Chemistry, 2026). Forskere ved Karolinska Institutet og det svenske Livsmedelsverket målte giftige og essensielle grunnstoffer i 77 produkter beregnet på barn under ett år: morsmelkerstatning, velling, grøt og ferdig babymat [12]. Nivåene av giftige metaller i morsmelkerstatning var stort sett lave, men kadmium og kobolt lå høyere enn i morsmelk, og det gjorde også jern, mangan og selen. Én risbasert melke- og glutenfri grøt skilte seg ut med forhøyet arsen (3,2 mikrogram per porsjon), og enkelte grøter inneholdt rundt 1 mikrogram kadmium per porsjon. Mangan i velling og grøt (rundt 1 milligram per porsjon, uten at det var tilsatt) og selv i morsmelkerstatning (rundt 0,1 milligram, tilsatt) nådde nivåer forskerne beskriver som bekymringsfulle, særlig hvis produktet blandes ut med vann som selv inneholder mangan. Beregnet inntak fra blandet kost ved ni måneders alder lå over de helsebaserte veiledningsverdiene for både uorganisk arsen (median 1,7 mikrogram per dag, fisk ikke medregnet) og kadmium (median 3,4 mikrogram per dag). Forfatterne skriver at det trengs fortsatt kontroll med forurensninger og tilsetningsstoffer i spedbarnsmat, og vurdering av helserisikoen som følger med [12]. For norske foreldre er det nærliggende å lese dette som enda et argument for rådene under: varier kornslagene, og la ikke ris være den faste grøten.

Hva vi vet om Norge

Mattilsynet har et årlig overvåkingsprogram som analyserer matvarer for næringsstoffer og tungmetaller. Rapportene dekker blant annet risprodukter (2018, med arsen), kornprodukter (2021), plantebaserte middagsprodukter og drikker (2021) og boksis og plantebaserte pålegg (2023) [9]. Funnene for ris er omtalt i risartikkelen. Vi har ikke funnet en norsk undersøkelse som spesifikt tester industrifremstilt babymat på glass eller i pose for tungmetaller.

Babymat som selges i Norge følger EUs regelverk for forurensende stoffer, som setter egne og strengere grenseverdier for bly, kadmium og uorganisk arsen i mat til spedbarn og småbarn enn for annen mat [10]. Grensen for bly i babymat og barnegrøt er for eksempel en tidel av grensen for vanlig korn, og ris som skal brukes i babymat har lavere arsengrense enn vanlig hvit ris [10]. Det er en reell beskyttelse, men grenseverdier er ikke null, og de sier ingenting om hva barnet får i seg totalt fra alle kilder gjennom en dag. Derfor handler rådene om variasjon, ikke om enkeltprodukter.

Hva du kan gjøre

Dette er redaksjonelle råd utledet av myndighetsrådene over. Ingen av dem krever at du kutter en matvaregruppe.

1. Varier kornslagene. Hvete, havre, bygg, rug, hirse, mais og bokhvete i tillegg til ris. Da blir ikke én kornsort, med sin jord og sitt metallinnhold, kilden til alt barnet spiser [2][7]. Dette er det enkleste og mest virkningsfulle grepet.
2. Ikke riskaker og risdrikk til små barn, og ikke ris som grøt hver dag. Kok ris i rikelig vann og hell av overskuddet [1]. Se risartikkelen.
3. Følg aldersgrensene for lever og brun krabbemat. Ren lever ikke før 10 år, leverpostei med måte, brun krabbemat ikke til barn [5][6].
4. Gi fisk, men velg riktig. To fiskemåltider i uka med variasjon er anbefalingen også i 2026 [7]. Hold deg til Mattilsynets råd for barn om store rovfisk og ferskvannsfisk, se fiskeartikkelen. Hermetisk tunfisk er en kilde å være bevisst på, ikke å forby.
5. Ikke kutt grønnsaker. Både den franske og den svenske undersøkelsen finner spor av metaller i grønnsaker. ANSES understreker likevel at grønnsaker skal spises, og i den svenske studien var det barna med mest grønnsaker og sjømat i kosten som hadde best selenstatus [7][8]. Varier mellom rotgrønnsaker og grønnsaker over bakken.
6. Plantebaserte erstatninger: variasjon, ikke avhold. Den svenske koblingen mellom plantebaserte melke- og kjøtterstatninger og kadmium er ny og usikker [8]. Hvis barnet drikker plantedrikk daglig, er det ett argument til for å ikke la den bli hovedkilden til energi. Se plantedrikker til barn.
7. Har du egen brønn? Mattilsynet anbefaler å få vannet analysert, og peker på fluorid og nitrat som særlig viktige for små barn, i tillegg til bakterier. Fluorid kan være høyt i dype fjellbrønner [11]. Den svenske studien fant at barn som drakk brønnvann hadde mer fluorid i urinen enn barn med offentlig vann [8]. Lag ikke morsmelkerstatning eller grøt på brønnvann du ikke har fått testet.
8. La springvannet renne før du bruker det til mat og drikke, særlig om morgenen, og bruk aldri varmtvann til matlaging: kobber og andre metaller kan løses ut fra rør når vannet har stått [11].

Hjelper økologisk?

Økologisk produksjon regulerer bruken av plantevernmidler og kunstgjødsel. Den regulerer ikke hvor mye arsen eller kadmium som finnes naturlig i jorda eller vannet plantene vokser i. Vi har ikke funnet dokumentasjon på at økologisk babymat generelt har lavere tungmetallinnhold enn konvensjonell. Økologisk er et godt valg av andre grunner, se rosiner og tørket frukt, men det er ikke et tungmetallfilter.

Ofte stilte spørsmål

Er det tungmetaller i babymat på glass?

Ja, i små mengder, som i all mat. Babymat i EU/EØS er underlagt egne, lavere grenseverdier for bly, kadmium og uorganisk arsen enn vanlig mat [10]. Vi har ikke funnet norske analyser av industrifremstilt babymat spesifikt, men grenseverdiene gjelder uansett hvor produktet er laget.

Er hjemmelaget babymat tryggere enn kjøpt?

Ikke nødvendigvis. Tungmetallene sitter i råvarene, ikke i fabrikken. En hjemmelaget risgrøt hver dag gir mer uorganisk arsen enn en variert meny av ferdigglass. Fordelen med hjemmelaget er at du styrer variasjonen selv.

Hvilken babymat har mest arsen?

Risbaserte produkter: riskaker, risdrikk, rispuffer og risgrøt. Det er derfor Mattilsynet advarer mot riskaker og risdrikk til barn under seks år [1]. Vanlig kokt ris i en variert meny er ikke frarådet.

Hvor kommer kadmium i barnemat fra?

Fra jorda, via korn, poteter og grønnsaker, som er hovedkildene nettopp fordi vi spiser mye av dem [2]. Høyest konsentrasjon er det i lever, nyre, brun krabbemat, solsikkekjerner og kakao. En svensk studie fra 2026 pekte også på plantebaserte erstatningsprodukter, nøtter og frø [8].

Kan baby spise tunfisk?

Tunfisk er en av fiskeartene med mest kvikksølv, og Mattilsynet har råd om begrensning for barn og gravide, se fiskeartikkelen. Den svenske undersøkelsen fant litt høyere kvikksølv i blodet hos småbarn som spiste hermetisk tunfisk, uten at forskerne kunne skille tunfisk fra annen fisk, og nivåene lå godt under den amerikanske helsebaserte referanseverdien for blod [8]. Som en av mange fisk, ikke som den faste, er det greit.

Bør jeg teste barnet mitt for tungmetaller?

Nei, ikke på eget initiativ. Ingen norsk myndighet anbefaler rutinemessig testing av friske barn. Har du konkret grunn til bekymring, for eksempel gammel blymaling i boligen eller en brønn du ikke kjenner innholdet i, ta det opp med helsestasjonen eller fastlegen, og få heller testet vannet [11].

Er plantedrikker farlige på grunn av kadmium?

Nei. Den svenske studien fant en sammenheng, ikke en fare, og forskerne gir ingen råd om å kutte produktene, bare om å undersøke metallinnholdet i dem nærmere [8]. Men det er et argument for å ikke basere en ettårings kosthold på store mengder av én plantedrikk, se plantedrikker til barn.

Kilder

1. Mattilsynet. Åtvarar mot risdrikk og riskaker til barn. mattilsynet.no
2. Folkehelseinstituttet. Kadmium i mat og miljø – faktaark. Publisert 17. september 2015, sist endret 22. mars 2022. fhi.no
3. EFSA CONTAM Panel. Update of the risk assessment of inorganic arsenic in food. EFSA Journal, januar 2024. doaj.org
4. EFSA. Metals as contaminants in food (temaside med gjeldende tolerable inntak for kadmium, metylkvikksølv og bly). efsa.europa.eu
5. Mattilsynet. Barn under 10 år bør ikke spise lever som middagsmat. mattilsynet.no
6. Mattilsynet. Barn, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat. mattilsynet.no
7. ANSES. EAT3 : acrylamide et éléments traces métalliques dans l'alimentation, une exposition préoccupante. 12. februar 2026. anses.fr
8. Islam MR et al. Identifying dietary sources and patterns of exposure to toxic metals and other trace elements in Swedish toddlers and young children. Journal of Exposure Science & Environmental Epidemiology, publisert 25. september 2026. doi:10.1038/s41370-026-00973-5. nature.com
9. Mattilsynet. Analyser av næringsstoffer og tungmetaller i matvarer. mattilsynet.no
10. Europakommisjonen. Forordning (EU) 2023/915 om grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler, vedlegg I. Gjennomført i norsk rett i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. eur-lex.europa.eu · lovdata.no
11. Mattilsynet. Har du trygt vann i brønnen? mattilsynet.no
12. Gustin K, Trask M, Bjermo H, Levi M, Lignell S, Vahter M, Kippler M. Estimating daily intakes of toxic metals and essential elements from infant formula, gruel, porridge and ready-to-eat baby food. Food Chemistry 2026;509:148337. Publisert på nett 19. februar 2026. doi:10.1016/j.foodchem.2026.148337. doi.org

Sist oppdatert: 17. oktober 2026

Disclaimer: Innholdet er basert på råd fra norske og europeiske myndigheter og fagfellevurdert forskning, men erstatter ikke individuelle råd fra helsestasjon, fastlege eller annet helsepersonell. Ved konkret mistanke om eksponering, kontakt lege eller Giftinformasjonen (22 59 13 00).