Ris, riskaker og risdrikk til baby: hva Mattilsynet advarer mot

Advarselen gjelder riskaker og risdrikk

Helsedirektoratets brosjyre til foreldre er kort og klar:

«Unngå rismelk og riskaker, og vær forsiktig med kanel og rosiner.» [1]

NHI.no gjentar rådet med begrunnelsen: «Unngå rismelk og riskaker (inneholder stoffet uorganisk arsen som kan gi økt helserisiko)» [2].

Mattilsynet, som er kilden bak rådet, skriver om riskaker:

«Riskaker er eit produkt som inneheld særleg høge verdiar, og ved å ete slike kan barn få i seg meir uorganisk arsen. Noko som kan gje ein auka helserisiko.» [3]

For risdrikk er målgruppen presisert til barn under seks år:

«Det finst risdrikkar på marknaden for både store og små, men målgruppa her er barn under 6 år som av ulike årsaker får i seg mykje væske basert på ris. Det kan til dømes vere mjølkeallergikarar som har erstatta kumjølk med risdrikk. Dei bør ikkje erstatte all kumjølka med risdrikk, men oppfordras til å kontakta helsepersonell for å få råd om alternativ.» [3]

Helsenorge oppsummerer dette strammere: «Mattilsynet fraråder risdrikk til barn under seks år» [4].

Merk nyansen i Mattilsynets egen formulering: den handler om ikke å erstatte all kumelk med risdrikk, og om å søke råd hos helsepersonell om alternativer. For barn med melkeallergi er ikke løsningen å droppe alternativet uten å ha et annet – det er å få hjelp til å finne riktig erstatning.

Hvorfor små barn er mer utsatt

Begrunnelsen er ikke at ris er spesielt giftig, men at små kropper får i seg mer per kilo:

«Spedbarn og småbarn et meir i forhold til kroppsvekta si enn vaksne. Derfor kan dei ha ei høgare eksponering for uorganisk arsen og dermed ein auka helserisiko, i fall om dei til dømes drikk risdrikk kvar dag eller et riskaker.» [3]

Arsen finnes naturlig i grunnvann og jord der ris dyrkes, og risplanten tar det opp [3]. Det er de uorganiske arsenforbindelsene som er giftige [5].

Vanlig ris: ikke frarådet, men ikke hver dag

Dette er punktet som ofte blir feil på nettsider om babymat. Mattilsynet sier eksplisitt:

«Vi har ikke konkrete råd knyttet til ris eller andre risbaserte produkter som en del av den faste føden til babyer eller små barn. Vårt generelle råd er å spise variert for å unngå å få for mye i seg av ett stoff. Et eksempel er å unngå å spise ris hver dag.» [3]

Det finnes altså ingen aldersgrense for vanlig kokt ris, og ingen anbefaling om å utelate ris fra babyens kosthold. Rådet er variasjon.

To nyanser fra samme kilde:

• Fullkornsris kan inneholde mer arsen enn hvit ris [3]. Det står i motsetning til det generelle rådet om å velge grovt, og er verdt å vite når du varierer kornslag.
• Puffet ris er ikke det samme som riskaker. «Det er ikkje funne dei same høge verdiane i puffa ris som i riskaker» [3].

Slik reduserer du arsen i risen

Mattilsynet gir ett konkret tilberedningsråd:

«Noen tiltak ved tilberedningen av ris kan bidra til å redusere mengden uorganisk arsen i ris. Å bruke ekstra mye vann under kokingen og helle av overskuddsvannet etterpå, har vist seg å kunne redusere nivåene betraktelig.» [3]

I praksis: kok risen som pasta – rikelig med vann, og hell av resten når risen er ferdig.

Ærlig forbehold: Mattilsynet oppgir verken hvor mye vann som skal til, hvor stor reduksjonen er, eller om skylling før koking har effekt. Tallforhold du finner andre steder på nettet (for eksempel «seks deler vann til én del ris») stammer ikke fra norske myndighetskilder.

Om grenseverdiene

Det er fastsatt grenseverdier for arsen i drikkevann, ris, enkelte risprodukter og ris beregnet på produksjon av barnemat [5]. Mattilsynet oppgir ikke tallene på sine forbrukersider.

Verdt å merke seg: da Mattilsynet kartla risprodukter i det norske markedet i 2018, lå produktene under grenseverdiene – men advarselen mot riskaker til små barn ble likevel opprettholdt [6]. Grenseverdier er satt for enkeltprodukter; rådet handler om samlet eksponering hos et lite barn som spiser det samme ofte.

Alternativer til riskaker

Riskaker er populære nettopp fordi de er enkle å holde og oppløses lett i munnen. Aktuelle alternativer innenfor de øvrige rådene:

• Myke brødbiter av grovt brød – anbefalt av Helsedirektoratet, og en jernkilde [1]
• Myke frukt- og grønnsaksbiter – husk at små, harde biter frarådes [1]
• Havregrøt – jernrikt mel er eksplisitt anbefalt [1]
• Puffet ris – ikke funnet de samme høye verdiene som i riskaker [3]

Ofte stilte spørsmål

Kan baby spise vanlig kokt ris?

Ja. Mattilsynet har ingen konkrete råd mot ris som del av fast føde, men anbefaler variasjon og å unngå ris hver dag [3]. Kok gjerne i rikelig vann og hell av overskuddsvannet.

Hvor gammel må barnet være for å få riskaker?

Norske kilder oppgir ingen alder i år eller måneder – rådet er formulert som «små barn» og «barn» [3]. Helsedirektoratets brosjyre til spedbarnsforeldre sier rett ut «unngå rismelk og riskaker» [1].

Er risgrøt trygt for baby?

Mattilsynet har ikke noe eget råd om risgrøt [3], og vi har ikke funnet noen norsk myndighetsanbefaling om risgrøt til spedbarn – verken for eller imot. Det generelle rådet om variasjon gjelder: bytt gjerne mellom havre, hvete, hirse og ris framfor å gi det samme daglig.

Barnet mitt har melkeallergi – hva skal det drikke i stedet?

Mattilsynet fraråder å erstatte all kumelk med risdrikk, og oppfordrer til å kontakte helsepersonell for å få råd om alternativer [3]. Dette er ikke noe å løse på egen hånd – ta det med helsestasjonen eller fastlegen.

Er økologisk ris bedre?

Arsen tas opp fra jord og grunnvann, ikke fra sprøytemidler. Norske myndighetskilder skiller ikke mellom økologisk og konvensjonell ris i arsenrådene.

Bør jeg skylle risen før koking?

Mattilsynet nevner bare rikelig kokevann og avhelling [3]. Skylling er ikke omtalt i det norske rådet, så vi kan ikke si at det har dokumentert effekt.

Hva med risbaserte grøter og barnemat med ris?

Det er satt egne, strengere grenseverdier for ris beregnet på produksjon av barnemat [5]. Mattilsynet har likevel ingen konkrete råd om risbaserte produkter i fast føde utover variasjonsrådet [3].

Kilder

1. Helsedirektoratet. Mat og måltider for spedbarn (IS-2553, utgitt 2016, revidert 2022). helsedirektoratet.no
2. NHI.no. Vil du lage spedbarnsmaten selv? Norsk Helseinformatikk. nhi.no
3. Mattilsynet. Åtvarar mot risdrikk og riskaker til barn. mattilsynet.no
4. Helsenorge. Kosthold for barn mellom 2 og 5 år. helsenorge.no
5. Mattilsynet. Arsen. mattilsynet.no
6. Mattilsynet. Lite miljøgifter i ris og risprodukter. Pressemelding 2018. kommunikasjon.ntb.no

Sist oppdatert: 4. september 2026

Disclaimer: Innholdet er basert på anbefalinger fra norske helsemyndigheter, men erstatter ikke individuelle råd fra helsestasjon, fastlege eller annet helsepersonell. Ved melkeallergi bør valg av erstatningsdrikke gjøres i samråd med helsepersonell.